De hadde et bilde på veggen – dvs det var et gammelt brev på et språk de ikke forsto. Etterhvert kom de til at det var dansk eller norsk – og dermed en epost til noen de visste kunne noe om slekt. Den eposten havnet til slutt i min postboks etter å ha vært videresendt mange, mange ganger. Første gang jeg fikk eposten slettet jeg den, det var en videresending og jeg trodde det var et kjedebrev. Men en måned etter, i mars 1998, åpnet jeg eposten som viste seg å komme fra California.

Det var en rørende historie om en liten gutt, Johan Martin på 4 år, som døde ombord i et emigrantskip i 1881 og ble begravet i havet. Moren lå nede i en full passasjerlugar, gravid og ute av stand til å se sin lille gutt bli begravet. Faren sto på dekk med en liten jente i hver hand. Dette var en av de få historiene de hadde om sine forfedre.

I eposten var der navn som kunne være norske, men sterkt forvrengt, amerikanisert. Jeg hadde forsket på slekt i en del år allerede og nå var også folketellingen for Norge 1865 kommet på internett. En person som meg som liker utfordringer kunne ikke la være å lete, finne en Jakob f. ca. 1846 og en Olave født omtrent samtidig. Men hvor var de født? I Norge? Og i tilfelle hvor? Til sluttfant jeg en Jakob og Olave som var født i samme prestegjeld og etterhvert fant jeg dem på gårder som lå rett overfor hverandre – i Sunnylvsfjorden! Men jeg kunne jo ikke vite om ekteparet var fra samme sted. Du store – skulle disse folkene stamme fra Sunnmøre – skulle denne eposten havne her hos meg som forsket i slekt bl.a. på Sunnmøre, som hadde 3/4 av alle slektsgrenene min i Hjørundfjord?

På et tregt modem med telleskritt satt jeg helg etter helg og lette. Det ble også mange meter microfilm som ble studert på bibliotekets maskiner. Bygdebøker ble pløyd og der – ja – det var riktige Jakob og Olave jeg hadde funnet i 1865, men de hadde flyttet fra Sunnylven, – de hadde flyttet til Vestnes! Jeg fant etterhvert emigrantrullene og studerte dem, og der finner jeg dem emigrert fra Ålesund i 1881! Hvilken lykke – ja det som kalles gjennombrudd, forhåpentligvis! Men mye måtte kontrolleres og studeres.

Mange brikker falt etterhvert på plass – og hva som viste seg? Jo – via Sunnylven – gjennom Norangsdalen – ned til Skylstad på Øie i Hjørundfjord hadde denne slekten vandret, dvs motsatt vei. Slekten kom fra Vatne i Ørsta og videre til Sæbø og inn på Skylstad osv. Og der viste det seg at vi var faktisk i slekt! Nå var det ‘bare’ som 7-menninger, men slekt er slekt og for amerikanerne var dette veldig mye slekt og den første de kjente til.

Etter to år inviterte de meg til USA, de visste ikke hva godt de skulle gjøre for meg og 6 år senere kom de til Norge på besøk. Familien stammet fra Øvstegård i Oaldsbygda og Meåkneset i Sunnylven. Takket være Åkernesrenna og prosjektet der fikk mine slektninger i California besøke sin oldemors gård på Meåkneset med helikopter, og de fikk skue husmurene av huset øverst i Oaldsbygda fra lufta.

Jeg tror ingen av oss helt fatter hvilken betydning dette har hatt for mine venner i USA, de fant sine røtter og fikk besøke den spesielle gården under en steinhelle på Meåkneset. I alle år senere har vi hatt nær kontakt. Familien vår har fått ny slekt i USA, slik føles det slik som de følger med i familiens ve og vel, følger med i hva som skjer i Norge. Jeg fikk treffe to livlige, kunnskapsrike gamle tanter på over åtti år i en liten fiskerlandsby nord for Monterey i California, de strålte av glede, de fikk endelig oversatt brevet som hang på veggen, det var fra Sylfest som hadde slått seg ned i Russland. De fikk endelig vite hvor deres mor Sofie kom fra! de fikk møte slekt. Og jeg ble båret på hender av en hel slekt. At det var en glede å forske deres slekt forsto de nok etterhvert, dette var jo en fantastisk opplevelse også for meg.

Dessverre er nå mine ‘nye gamletanter’ i California døde, men de kunne trygt flagge også med norsk flagg, og han som sendte eposten ut i verden for å finne slekta si sovnet stille inn sist julaften. Han som ble en veldig veldig kjær venn, som alltid signerte sine eposter og brev med ‘fetter James’.

Å virkelig forstå hvor viktig det var for fetter James å finne sine forfedre og besøke gården i Sunnylven forsto jeg da jeg fikk høre at i hans begravelse ble filmen som ble laget etter Sunnmørsturen vist og det bildet som mer enn noe var viktig for han var det som ble brukt i minneskriftet over han.

Denne historien er en siste hilsen til min kjære fetter James og hans slekt som er blitt endel av hele vår familie. Hvil i fred min kjære venn og takk for at du viste meg enda en dimensjon av slektsforskning.

Min kjære fetter i døråpningen til fjøset på Meåkneset,
det bildet som betydde så mye.

Om man skal stole på særdeles usikre kilder, det blir på det nærmeste gjetning, men som mange andre ætter min fetter fra Giske, Torberg Arneson er da hans 22 x tipoldefar. Men dette ikke mulig å dokumentere med kilder.Torberg har mange etterkommere, har man røtter på Sunnmøre så kan den gjerne føres til Arnesønene eller Synnesætta.

I Øy-Blikk denne veka kan du lese om bibelundervisinga som skal starte opp ved bedehuset på Godøya. Vi har også snakka med eit par av dei som gler seg til skulestart.

*Bildet under er utsnitt fra Google Earth som viser Sola Flyplass Stavanger. *

Har fulgt debatten vedrørende flytting/kulvert for “Søre Strandvegen” i flere år, frem til det famøse og udemokratiske vedtaket i Giske kommunestyret, der kommen ga fra seg all makt til staten og dens diktatotorer gjennom Fylkesmannen.
Noe må ha skjedd foran dette vedtaket der enkelte må ha trudd at ved å gi fra seg “all makt i denne sal” ville veien i enden av flyplassen bestå !!!???

Har også fulgt konsekvensene av statens overkjøring av lokaldemokratiet og folket i ca halve Giske kommune i landareal og ca 90 % i totalareal, etter at det famøse vedtaket i kommunestyret var et faktum.

Denne uken kunne jeg lese i “Vigrabibelen” at staten skal flytte eksisterende vei nord for flystripen lenger fra flystripen, at den skal ha to kjærebaner, hva nå enn det måtte bety ? Og at det skulle komme gang og sykkelsti langs den nye veien. Når veien var ferdigstilt en gang i 2013 skulle dagens vei ved enden av flystripen i vest stenges for alltid.

Hva har skjedd i Giske kommune etter at Avinor manipulerte makten ut av “hendene” på lokaldemokratiet i Giske kommune ?

Jo, Ålesundstunnelene har blitt gratis og trafikken gjennom tunnelene har på nesten et blunk steget fra en 3-4000 biler pr døgn og opp til mellom 8 og 9000…..

Samtidig har Giske kommune blitt den raskest voksende kommunen i landet i folketall, målt opp mot hva de hadde fra før. Langt over 1000 flere innbyggere på noen få år er en økning på over 20 %.

Fra før av har det norske verneregimet tatt seg store friheter i Giske kommune, og har fredet/vernet snart 90 % av kommunens totale areal. Kommunen har ikke tomter til befolkningen, og befolkningsøkningen. Private utbyggere har ikke areal nok fremmover i tid, der det pr i dag og fremmover vil bli lov å bygge boliger.

Fortsetter befolkningsveksten som i tiden etter at Ålesundstunnelene ble gratis, vil innbyggertallet øke fra dagens noe over 7000 til kanskje opp mot 15000 innbyggere, og kanskje over, om en 20-30 år. Dette er ikke et urealistisk tall ser man på økningen etter at tunnelene ble gratis og i tiden før, da folk ble bevisste på at det ville bli gratis å kjøre ut på øyene i Giske kommune.

Valderøya, Giske og Godøya har så mange restriksjoner på landareal, og så lite ledig areal å bygge på, som ikke allerede er båndlagt av statens diktatoriske makt, at det er bare Vigra som har så mye “innland” igjen at de kan ta unna kommunens behov for boligareal i fremtiden. Går ut i fra de aller fleste innbyggerne i Giske ikke vet at skråningen opp mot Signalen på snart hele nordsiden av Valderøya er fredet. Her var det et perfekt areal og perfekt helning for boligbygging med plass til et par tusen mennesker. Dette bare som et eksempel. Vest for Valdervoll og rundt til Sætra er det vernet..osv…osv osv osv osv kommunen rundt… Med været man har på nordvestlandet kan man heller ikke gjøre som i tropiske strøk, der de bygger sine boliger på poler ute i sjøen…. Men ikke bare pga av været, sjøen rundt snart alle øyene i Giske er vernet. Man får store bøter for å ta med seg hjem en liten stein……

Om 50 år er Giske kommune enten sammenslått med Ålesund forlengst , eller vil være en raskt voksende by på langt over 20 000 innbyggere kanskje opp mot 30 000, og har samtidig en stor internasjonal flyplass.

Dersom man da stenger den veien som i fremtiden ville ha vært den desidert korteste veien for kanskje 1/3 av Giske kommune sin fremtidig befolkning, dvs en 8-10 000 mennesker og flere etter det, vil den nåværende undergangen i øst bli en trafikkpropp samtidig som de aller fleste fremtidige innbyggerne vil måtte kjøre en liten mil lenger enn nødvendig hver eneste dag, en eller flere ganger daglig i disse klimahysteritider.

Dersom ikke noen med makt og kontakter opp til makten v/staten tar affære, vil utviklingen i Giske kommune stagnere, ikke frivillig, men pga av all fredningen, der både staten og kommunen vil tape mange ganger mer enn hva det koster å bygge en kulvert i vestenden av flystripen. Også samfunnssikkerheten vil bi sterkt svekket med bare en tilkomst til snart halve landarealet i Giske kommune.

Ser man på Google Earth, så har Sola Flyplass ved Stavanger ikke mindre enn tre veien bare noen få meter fra enden av de to flystripene. To av de må enten få kulvert, gå gjennom våtmarksområde eller krever store fyllinger i sjøen. Den tredje kan enkelt flyttes.

Det er mange flyplasser i samme situasjon som Vigra der ingenting er gjort enda.

Skatepark, open hall og betre transporttilbod er heite tema for ungdomsrådet i Giske.
Les meir…

Vi har lagt ut over 30 bilete frå Ungdommens Kulturmønstring i Giske.
Les meir…

Komande veke er det klart for nok ei kulturell og musikalsk storhending på Valderøy ungdomsskule. Då inviterer nemleg 10.-klassingane til musikkspelet “Spotify” der dei sjølve står for alt frå manus og idé til lyd, lys, kostymer, sminke, dans, sang, skodespel og musikk. I dagane fram til premieren er det hektisk aktivitet der alle dei 84 elevane på trinnet tar aktivt del. Og alt skal vere klart til premieredagen, lovar dei dyktige og kreative ungdomsskuleelevane.

Biletserie med 5 bilete — bla med å trykkje på pilene